ANGST!

Når jeg stirret lenge nok på bildet av Mayflies så jeg med ett dette:

" […] De bleke, spøkelsesaktige ansiktene kommer mot oss som et samlet følge av gjengangere, i et opptog som nærmest gir assosiasjoner til et begravelsesfølge."
Monk-musé

Når makta rår … !

En arbeidsgiver jeg hadde en gang sa til meg at musikkmiljøet i Norge "is so f***ing incestuous!" Han fikk unektelig satt saken i et dramatisk lys. Det er mer enn jeg kan si om den følgende saken. Dette er en sak som gir meg mye underfundig glede og vil lyse opp i mørketiden en stund fremover. Muligens er det en prinsippsak men iallefall gjør de faktiske forholdene og mangelen på reelle ofre, saken lett å spøke med. Sjekk disse linkene, se på disse jomfruelig uskyldsrene ansiktene (slike ansikter er ofte belastet med lett gjenkjennelige og stigmatiserende, onde konspirerende øyne som liksom-kommunistsympatisører ofte har), og gjør opp din egen mening:

Zoom-dommer stemte frem bandkompis
Erik Salvesen satt i Zoom-juryen som stemte Jeremy til topps under Zoom i Stavanger. Samtidig er Øivind Hatleskog i Jeremy med i bandet Mayflies der Salvesen er vokalist.

Zoom-sjefen tar ingen selvkritikk
Zoom-sjef i Stavanger, Tom Brekke, ser ingen problemer med at Zoom-dommer Erik Salvesen vurderte en kollega i Mayflies.

Musikkbransjen og inhabilitet
Stavanger er en liten by med et intimt og konsentrert musikkmiljø. Alle kjenner noen og noen kjenner alle. Når lokale konkurranser som Zoom skal avholdes, er det klart det blir vanskelig å finne totalt uavhengige dommere som ikke kjenner noen av deltagerne. Men et sted må grensen gå. Når en dommer er bandkollega med en av deltagerne, begynner inhabiliteten å bli vel påfallende.

(**Oxford Dic. on incestuous: […]2:(derog) of a group of people that have close relationships with one another and do not include people outside their group: "-the incestuous atmosphere of media discourse" ; "-Theatre people are a rather incestuous group, I find.")

Bokanbefaling

Imellom alle de kvasiintellektuelle hofteskuddene mine vil jeg gjerne få anbefale denne boken. 'Drikk dypt av Ånden' - Peter Halldorf, 2003 (også som lydbok), og gjengir her et helt avsnitt fra første kapittel. Dette er ekspansjonslitteratur hvis det er noe som kan kalles det.

"
-Ved synet av Gud, gripes sjelen av svimmelhet. Tanken vakler og øyet blendes. Likevel anstrenger vi oss til det ytterste for å sette feller for den Allmektige. Alle forsøk på å fange Gud i fornuftens nett, i begrepene og bildene, er imidlertid til ingen nytte. Mysteriet sprekker som en såpeboble, når vi skal til å gripe om den Uendelige. Språket går i baklås. Vi havner i en blindgate, overgitt til en tenkt Gud, en abstrakt tro og en følelse av uvirkelighet overfor den åndelige verden. Mens den levende Gud hele tiden sørger over at vi ikke besvarer hans kjærlighet med hengivenhet.

Å være kristen er nå en gang ikke å være svimmel, selv om det er en tilstand som passer utrolig bra sammen med den guddommelige virkeligheten. Men Jesus lærer oss ikke å si Gud i vår bønn. Han inviterer sine disipler til en intimitet i bønnen som overgår alt de tidligere har vært i nærheten av. "Når dere ber, skal dere si: Far!"[Luk 11:2] Det Faderen er for meg, er han også for dere, antyder Jesus: "Min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud."[Joh 20:17] Er det så underlig om vi ikke umiddelbart klarer å ta det til oss? Og hvordan skal vi vite hvem Faderen er?

Faderen avslører seg gjennom Sønnen, som sender oss Ånden, som lyser på Sønnen, som åpenbarer Faderen, som Ånden går ut fra …

Gud er ikke alene i universet, ikke en gang før alt ble skapt. Før englene, før kjerubene og serafene, før menneskene fantes - var kjærligheten. I begynnelsen er fellesskapet mellom Fader, Sønn og Ånd en hellig trinitarisk dans. Ufattelig, uutgrunnelig, umulig å utforske, umålelig, uutsigelig … Vi kunne fortsette å stable attributter som understreker Guds majestet og vår manglende evne til å fatte Gud. Og det er helt nødvendig å slå vakt om Guds mysterium mot alle tendenser til å tingliggjøre og banalisere Gud. Men at Gud er ufattelig, er ikke det samme som at han er upersonlig. Og at alle våre ord er utilstrekkelige når vi skal tale om Gud, innebærer ikke at det er det samme hva vi sier om ham. Vi må tale, til tross for at språkets utilstrekkelighet, ikke for at vi et øyeblikk tror at vi kan klare å forklare Gud, men fordi Ånden har lagt beslag på vårt hjerte. Når ordene har sin opprinnelse i "et usynlig liv med Kristus i Gud"[Kol 3:3], formes de til et vitnesbyrd, det eneste troverdige språket for mennesker å tale om Gud.

[…]"

-Peter Halldorf, 2003

Halldorf holdt også en tale over temaet Bønn i IMI-kirken 22.januar 2006. Denne finnes i mp3-format og er til nedlasting fra IMIs nettsider eller herfra.

Forvirringen I

Det moderne mennesket er preget av forvirring. Mennesket bærer dette inn i sin postmodernitet. Når noen er forvirret er det naturlig å peke på veier ut av forvirringen. Modernisten kan, gjennom å dyrke (post-/)moderniteten, bruke selve forvirringen som veien ut av sin egen. For den verdikonservative blir det naturlig å betrakte denne veien som ond. Men hva hvis denne moderniteten bærer med seg en profetisk sannhet, og eventuelt hva slags sannhet kan dette dreie seg om?

-Dette er en samling påstander jeg håper noen vil dele tankene sine i forhold til. Om nødvendig, se på påstandene separat. Hvis noen av påstandene høres litt arkaiske ut skyldes det antakelig at de skriver seg tilbake til 30-tallet. Endelig ønsker jeg at forvirringen skal være det sentrale temaet.-

… more than meets the eye!

Jesus en pragmatiker?

Filosofisk aktivitet deler seg ofte i Platoniske eller Aristoteliske retninger. Jeg forfekter en troens tillit til Jesus Kristus som en entitet som kan nøytralisere, opprette og opprettholde slike spenninger etter egen vilje.

-vil slike forhold gjøre Jesus til en pragmatiker?-

'God' og 'Ond' estetikk?

Hvorfor er kitsch ond? Fordi den er en definert fiende av samfunnets dominerende verdisystem. Med andre ord samsvarer ikke kitschens verdisystem med den platonsk-kantianske filosofitradisjon. Den er heller ikke i takt med Hegels “Weltgeist”, da kitschen retter seg tilbake til fortidens teknikker og de tidløse, grunnleggende og allmenngyldige problemer og verdier i den menneskelige tilværelse; med oppmerksomheten rettet kun mot individet og dets eksistens. Kitschens verdisystem må dog sies å være i tråd med den aristoteliske filosofitradisjon. Broch formulerer det slik: Kitsch “viser verden slik den virkelig er, eller i det minste burde være”.

Avsnittet er hentet fra en kort og overkommelig introduksjon til Brochs 'gode' og 'onde' verdisystem. Noe overforenklet. Det er grunn til å være kritisk til både Brochs og artikkelforfatterens syn som for letthetsskyld er gjort åpenlyst av et presisert skille mellom platonsk-kantianske og aristotelisk-objektivistiske verdisett. Det er kun første del av artikkelen som omhandler kunstens verdisystemer. Resten er viet 'det objektivistiske livssyn'.

-er det et 'bibelsk' grunnlag for et slikt skille som begge tilsynelatende forfekter?-

Kan du hjelpe meg med no småpenger?

So Fucked Up, Norsk Form, 12 oktober – 19 november, 2006
Artikkel av Jon Refsdal Moe

Det fineste med designutstillingen So Fucked Up er at den ikke fokuserer på den hjemløse som motiv, men heller henvender seg til ham som bruker.

Påstand

"Aestheticism is the degeneration of aesthetic feeling, for it is simply love of the pleasures of beauty rather than a key to objective beauty in nature."
("Forfallet av estetisk følelse skjer ved estetisme. Estetismen består nemlig av enkel forkjærlighet for nytelse av skjønnhet heller enn å gi oss en nøkkel til objektiv skjønnhet i verden.")

Dette er en dewiansk påstand. Den estetiske følelsen er den som får deg til å se at et objekt er vakkert eller har en skjønnhet. Noen som vil dele personlige erfaringer vedrørende denne påstanden?

Rytmens evne til å forene kropp og estetikk

"As in his later Art as Experience, Dewey emphasizes the importance of rhythm to our psychic lives, both in perception and in expression. The soul tends to express its most intimate states, especially emotion, in rhythmic form. Poetry, he thinks, is “an earlier and more natural mode of expression than prose” (161). Music is the earliest art. Dance is the earliest form of physical activity. Rhythm is defined as the mind's reduction of variety to unity or its breaking unity into variety. It happens when certain beats are emphasized at regular intervals, and it requires that elements be organized temporally, through the mind being carried back and forth, to form a whole. It is not confined to the arts but is pervasive in our experience of time."

Fra Stanford-artikkel om Dewey's estetikk

-hva er rytme?-

#005

(Med referanser til #002)
Begrepet 'Kaos'(#002) egner seg til mer enn å beskrive tilstanden og tilstander i det spatio-temporale og fysiske(romtid(#002)). Kaos er også et nødvendig begrep i drøftingen av det metafysiske og åndelige.

Gjennom å betrakte 'idéer' som kosmiserte enheter, i det minste som enheter under ordning er det mulig å føre logisk ordnede samtaler om metafysiske objekter som ikke eksisterer i det firedimensjonale rommet. Memetikkens 'memer' er også en mulig kandidat for slike drøftinger.

Tilblivelse?Åpenbaring?Utvikling? (fra Wikipedia artikkel)

Emergence in culture and engineering

Emergent processes or behaviours can be seen in many places, from any multicellular biological organism to traffic patterns, cities or organizational phenomena in computer simulations and cellular automata. The stock market is an example of emergence on a grand scale. As a whole it precisely regulates the relative prices of companies across the world, yet it has no leader; there is no one entity which controls the workings of the entire market. Agents, or investors, have knowledge of only a limited number of companies within their portfolio, and must follow the regulatory rules of the market. Through the interactions of individual investors the complexity of the stock market as a whole emerges.

WWW
The World Wide Web (WWW) is a popular example of a decentralized system exhibiting emergent properties. There is no central organization rationing the number of links, yet the number of links pointing to each page follows a power law in which a few pages are linked to many times and most pages are seldom linked to. A related property of the network of links in the world wide web is that almost any pair of pages can be connected to each other through a relatively short chain of links. Although relatively well known now, this property was initially unexpected in an unregulated network. It is shared with many other types of networks called small-world networks.

Architecture and Cities
Emergent structures appear at many different levels of organization or as spontaneous order. Emergent self-organization appears frequently in cities where no planning or zoning entity predetermined the layout of the city. The interdisciplinary study of emergent behaviours is not generally considered a homogeneous field, but divided across its application or problem domains.

The on-course action and vehicle progression of the 2007 Urban Challenge could possibly regarded as an example of cybernetic emergence. Patterns of road use, nondeterministic obstacle clearance times, etc. will work together to form a complex emergent pattern that can not be deterministically planned in advance.

Mathematics
Although the above examples of emergence are often contentious, mathematics provides a rigorous basis for defining and demonstrating emergence. In Emergence is coupled to scope, not level, Alex Ryan shows that a Möbius strip has emergent properties. The Möbius strip is a one-sided, one-edged surface. Further, a Möbius strip can be constructed from a set of two-sided, three edged, triangular surfaces. Only the complete set of triangles is one-sided and one-edged: any subset does not share these properties. Therefore, the emergent property can be said to emerge precisely when the final piece of the Möbius strip is put in place. An emergent property is a spatially or temporally extended feature – it is coupled to a definite scope, and cannot be found in any component because the components are associated with a narrower scope.

Games
Emergent behavior is also important in games and game design. For example, the game of poker, especially in no limit forms without a rigid betting structure, is largely driven by emergent behavior. For example, no rule requires that any player should fold, but usually many players do. Because the game is driven by emergent behavior, play at one poker table might be radically different from that at another, while the rules of the game are exactly the same. Variations of games that develop are examples of emergent metaplay, the predominant catalyst of the evolution of new games.

Fads and Beliefs
An emergent concept (EC) is a slight variation on consensus reality that is accepted as plausible. The hallmarks of an emergent concept, as opposed to other memes (urban myths, or viruses of the mind) are that EC are increasingly accepted as truth or possibility, based upon other empirical or anecdotal evidence in the mind of the believer or society (in its subsets) as a whole. EC can be viewed as fad, or common causal reality building. EC have no relationship to truth or fact, but are simply engines bringing individual concepts of truth into the mainstream.

Noe helt annet …

Posted By:Crushtopher

Get this video and more at MySpace.com

2(to) norske filmer

Det slår meg at det bare er to norske filmer jeg liker: 'Ni liv' fra 1957 og 'Mongoland', 2000. Jeg misliker ikke resten av utvalget men de bryr meg sånn cirka omtrent midt på ryggen! Etter å ha kommet til en slik erkjennelse trenger jeg litt hjelp. (It should go witout saying.) Hva i huleste har disse to filmene til felles, og hvorfor er det nettopp disse jeg fortaper meg i?!

#004

Hvis kunnskap er en organisk erfaring, det vil si, et uendelig antall biologiske representasjoner betinget av og innenfor den organismen vi betegner som menneskekroppen, kan vi legge til (hvis det ikke er gjort allerede) følgende perspektiv på kunnskap: Én idé vil være en organisk erfaring og vi vil kunne betrakte idéhistorien som 'erfarings-historien', og kunnskapen vi tar inn gjennom utdannelse og sosial utvikling vil være et avledet produkt og en del av den samme historien. Vår kunnskap om historien består i ethvert gitt øyeblikk selv av en erfaring og denne vil rekonstrueres, endres og fornyes i takt med organismen.

a. Spørsmålet om hvordan vi forholder oss til kunnskap vil derfor være identisk med spørsmålet om hvordan vi forholder oss til erfaring.

b. Den beskrivelsen av erfaring som er definert innledningsvis, gjelder uansett om kunnskapen er av empirisk eller mer 'inn-åndet' og ukjent opprinnelse.

c. Erfaringen kan være 'ny' eller en rekonstruksjon utført av den samme organismen. Betingelsene innledningsvis vil fortsatt gjelde.

Ikke-lineære dynamiske systemer

Ved avslutningen av årets Numusic i Stavanger kom jeg i prat med en fyr fra C6 som dokumenterte festivalen i film og foto for web-streaming. Jeg fikk vite at han tatt permisjon fra jobben for å være med på noe som han betraktet som en stor begivenhet. Det viste seg at han hadde en master i matematikk og jobben var som medeier i et datakonsulentfirma. Vi snakket om løst og fast, og etterhvert fant jeg det naturlig å spørre om hva han betraktet som det viktigste bidraget matematikken har kommet med i nyere tid. Svaret kom raskt og han var ikke i tvil. 'Non-linear dynamic systems!' Så prøvde han å gi meg noen eksempler jeg kanskje kunne relatere til: "When I walk between the venues on a sunny saturday afternoon during this festival, and out of the vast crowd, the smile of a girl find its way and catch my eye. That's a dynamic system in function, and the complexity of crowd adds variables that altogether creates a moment that is rare! And these systems are all around us! That japanese 'beat-box' act we just heard in there was something quite out of the ordinary and is a result of multiple non-linear dynamical systems in action! This is why I take a week off from work and do this work voluntarely. I love it!" Dette var noe fritt gjengitt, men jeg tror jeg fikk med meg hovedpunktene. Jeg prøver fortsatt å sette meg inn i hva han sikter til og har bestilt en bok Finn Erik tipset meg om fra Amazon. (Fyttigrisen, bøker er dyrt! Men du verden så gøy!) Jeg synes dette er relevant i studiet av det fenomenet som på gresk kan betegnes som 'kairos'. For de som er skeptisk til en slik pragmatisk tilnærming må jeg understreke at slike 'kairos'-øyeblikk har noe av den samme dobbelthet som hierofanier (Mircea Eliade) og en eventuell utgreiing av fenomenet i tid og rom ikke truer en mer metafysisk tilnærmelse. Jeg gleder meg ihvertfall!

'Modernisme'

" Da flyveren Costes satte sin rekord i langdistanceflyvning og gik op fra flyvepladsen le Bourget ved Paris, kom han efter halvandet døgns flugt ned i en landsby av jordhytter i Mongoliet, hvor han blev ført til et fængsel med kinesiske torturkammere, hvor ofrene blev ophængt efter tommelfingrene eller stekt over langsom ild.

Han hadde i virkeligheten tilbakelagt ikke bare 8000 kilometer i distance, men flere aarhundreder i tid; mellem hans startsted og hans endepunkt laa uendelige etapper i menneskenes civilisation, forenet ved aeroplanet til en god dagsreise og ikke mere. Et slikt faktum illustrerer bedre end mange utlægninger menneskenes erobring av rummet og tiden."

Slik åpner Haakon Bugge Mahrt sin optimistiske introduksjon av den internasjonale modernismen henvendt til norske lesere allerede i 1931 eller 33(husker ikke). Mottakelsen denne boken fikk av norske kritikere har sannsynligvis lagt mange føringer for innføring av moderniteten i Norge. Kritikken ble nemlig ikke begrenset til det rent litteraturkritiske men omfattet eksistensielle spørsmål. Den ble stemplet som undergravende og destruktiv. Idag er det lettere å få sympati for Bugge Mahrts betraktninger og konklusjoner da flere av oss har fått ta del i denne fascinasjonen av 'det nye' og overveldende. Anbefales, spesielt for dem som ønsker å sette norsk kultur inn i en internasjonal kontekst, men siden den bare har kommet i orginalutgaven kan den være vanskellig å få tak i. Når kommer nyutgivelsen, Gyldendal?

Så langt ...

Så langt, mens jeg forsøker å bli flinkere til å velge ut og presentere informasjon for denne bloggen, ser det ut til å være særlig to impulser jeg ønsker skal vise meg veien videre som blogger og redaktør. Hermann Brochs tre essays om 'Kitsch og Kunst', utgitt på norsk av Cappelen, 1992, og Noam Chomskys 'New Horizons in the Study of of Language and Mind', utgitt av Cambridge University Press, 2000.

Noen lurer kanskje på hvorfor jeg ikke har valgt noe mer 'oppbyggelig'? Vel, det skyldes at jeg opplever en utelukkende språklig barriere mellom såkalt 'verdslig' litteratur og en del 'kristen' litteratur. Dette skyldes antakelig forskjeller i et grunnleggende verdensbilde og oppfatning av mennesket. Dessuten synes jeg det bare er en fordel at leseren selv 'oversetter' inn i sin egen kontekst. Selvfølgelig anbefaler jeg Bibelen og særlig det Nye Testamentet til alle, uansett verdensbilde og livssyn. En må heller ikke glemme at noe av intensjonen med denne siden er nettopp å kaste lys over det profetiske da en sjelden kan tillate seg et tilsvarende kritisk lys når fenomenene inntreffer. Dette siste er kanskje vanskelig å forstå for utenforstående, men jeg unner alle et møte med det erkjent profetiske, og det erkjente profetiske vil kaste lys over sin egen natur.

#003

Jeg låner et begrep her hentet fra forordet til `Det hellige og det profane´ av Mircea Eliade, 1957 (no: Fakkel, 2002) :

"Mennesket får kjennskap til det hellige fordi dette manifesterer seg, fordi det viser seg som noe helt forskjellig fra det profane. Denne manifestasjonen av det hellige vil vi her betegne med ordet hierofani (fra gresk hieros = hellig, fainomai = vise seg). Dette uttrykket er brukbart fordi det ikke uttrykker noe annet enn det som ligger i dets etymologiske sammensetning: at noe hellig viser seg for oss."

Hierofani er et aktuelt begrep for drøftingen av estetikk og det profetiske. En slik manifestasjon har åpenbart en estetisk side(2), men er den profetisk? Jeg forstår hellighetsbegrepet til Eliade som generaliserende og betegner først og fremst det sublime ved åpenbaringen. Om dette er tilfellet står det hellige derfor i et spenningsforhold til det profetiskes spesifikke og `sanne´ røst. På grunn av denne uvissheten vil jeg derfor sondre mellom begrepene og si at en hierofani kan ha en profetisk stemme.

3 ordnøtter for deg?

Jeg har laget den første listen over ord jeg er spesielt nysgjerrig på. Jeg lurer på:
1. Hvordan forstår du ordet?; 2. Er egenskapene du assosierer med ordet viktig for din subjektive bedømmelse av estetisk kvalitet?; 3. Hvilke eksempler på fenomener med disse egenskapene finner er relevante for deg?

A. Subtil; B. Forklaring; C. Cuttin' Edge; D. Retro; E. Avant-garde

Interart - et referanseverk

Gjengir her et utdrag fra forordet til "Kunstens rytmer i tid og rom"(Tapir,2005) , en samling bidrag fra interart-konferansen ved samme navn, holdt i Trondheim, oktober 2003. Samlingen inneholder bl.a. analyser av tverrestetiske overskridelser i nyere litteratur, arkitektur, musikk, film og billedkunst.

"Et sentralt referanseverk i tverrestetisk forskning, særlig i studier som beskjeftiger seg med forholdet mellom verbale og visuelle uttrykksformer, er Gotthold Ephraim Lessings 'Lakoon, oder Über die Grenzen der Malerei und Poesie'. I dette kunstkritiske verket fra 1766 drøfter den tyske forfatterkritikeren de mediespesifikke begrensninger og muligheter i henholdsvis visuelle og verbale kunstformer. Lessing understreker at litteratur og billedkunst etterlikner virkeligheten på to vidt forskjellige måter. Ved å sammenlikne den antikke skulpturen av trojaneren Lakoon med Vergils beskrivelse av hans skjebne i 'Aeneiden', fremholder Lessing at skulpturens fremste egenskap er å sidestille figurer i en romlig dimensjon, mens litteraturens fortrinn er å kunne presentere handlinger suksessivt etter hverandre i tiden. Mens billedkunst og skulptur er spatiale kunstformer, er poesi temporal i sin karakter. Disse fundamentale betingelsene er for Lessing også viktige kvalitetskriterier når man skal vurdere vellykketheten til nye verk innenfor de respektive kunstartene. Litteratur som forsøker å gjøre seg romlig, for eksempel ved fordypning i nitide detaljbeskrivelser, eller billedkunst som forsøker å framstille temporale forløp gjennom bruk av allegoriske, fortellende billedrekker, mislykkes ofte som kunstverk, ifølge Lessing. Det er avgjørende at så vel dikter som billedkunstner kjenner sitt eget mediums uttrykksmuligheter og begrensninger.
...
( Lessings (red.anml)) ... estetisk(e) posisjon (er en) som inviterer til innsigelser og diskusjon. Man trenger ikke ha stor kjennskap til moderne kunst og litteratur for å kunne konstatere at den klassiske estetikkens streben etter kunstnerisk renhet forlengst er overskredet. Modernismens historie er en historie om tverrestetiske overskridelser, og følgelig også en historie om hvordan man forsøker å utfordre de temporale og spatiale begrensninger innenfor de respektive kunstformer.
..."

Filosofi

Noen sier jeg er filosofisk anlagt. Da vil jeg henvise til språkfilosofen Ludvig Wittgenstein som forstod filosofiens hovedoppgave nummer én dithen at den skal bringe forståelse der hvor det hersker misforståelse. Enkelte vil muligens se på dette som TELEOLOGI på det svakeste men kanskje en kristen vil se en parallell i denne beskrivelsen og i den av den Hellige Ånd i evangeliet etter Johannes, kapittel 13 og 14. Hvorvidt det jeg skriver er god filosofi eller ikke vil bestemmes av ordenes profetiske(i bibelsk forstand) gyldighet. Men jeg vil heller være en dårlig filosof hvis det stimulerer folk til å gå ut av sitt gode skinn i forsøk på å oppklare misforståelsene. Uklart?! Hvilken undervisning er av mest teleologisk karakter? Wittgensteins eller den gjennomsnittelige norske formidling av evangeliet om Kristus Jesus? Hvilken rolle spiller teleologien uansett?

Gjest?

Om andre personer enn meg kan gi siden større tyngde vil det klart være å foretrekke. Lurer du på om du selv er aktuell eller du vet om noen, send en mail til estetikk@mac.com , så blir vi enige (eventuelt uenige) .

#001-2

1.
Det profetiske har til felles med det symbolske at det viser oss noe som er skjult. Det bør sondres mellom det profetiske og det symbolske tilsvarende nyansene vi finner i begrepene sannhet og mening. Som med symbolene er det en del av det profetiske som utfolder seg i rommet, og en del som ikke gjør det. Den delen som utfolder seg i rommet vil jeg benevne ved det estetiske.

2.
Jeg forutsetter at det estetiske utfolder seg i rommet(1), det firedimensjonale rommet. Det skjer en ordning av kaos, en kosmisering, eventuelt i form av beskrivelse av kaos. Dette kan kan sees på som skapelse. Siden skapelsen skjer i tid og rom kan vi snakke om dannelsen av en eller flere flater eller sfærer. Det finnes altså en topologisk tilnærming til de estetiske fenomener.