' | | NRK-P2 | Kunstkritikk | Bibelen | hi5 | dikt.no | Taraxa | IMI-kirken | MathWorld |

Forsøk på begrepsdannelse gjennom egne og andres betraktninger om estetikk og det profetiske, og å integrere disse i kontekster som er relevante for undertegnede. Disse kan være sekulære og religiøse, pragmatiske og semantiske, Hellige og profane, av empirisk og åndelig opprinnelse, men uansett definert etter beste evne. Kontekstene altså...

lørdag, september 30, 2006

Filosofi

Noen sier jeg er filosofisk anlagt. Da vil jeg henvise til språkfilosofen Ludvig Wittgenstein som forstod filosofiens hovedoppgave nummer én dithen at den skal bringe forståelse der hvor det hersker misforståelse. Enkelte vil muligens se på dette som TELEOLOGI på det svakeste men kanskje en kristen vil se en parallell i denne beskrivelsen og i den av den Hellige Ånd i evangeliet etter Johannes, kapittel 13 og 14. Hvorvidt det jeg skriver er god filosofi eller ikke vil bestemmes av ordenes profetiske(i bibelsk forstand) gyldighet. Men jeg vil heller være en dårlig filosof hvis det stimulerer folk til å gå ut av sitt gode skinn i forsøk på å oppklare misforståelsene. Uklart?! Hvilken undervisning er av mest teleologisk karakter? Wittgensteins eller den gjennomsnittelige norske formidling av evangeliet om Kristus Jesus? Hvilken rolle spiller teleologien uansett?

1 kommentar:

Lars sa...

Unnskyld! Rettelse følger: SPRÅKfilosofien ... ikke filosofien, har som oppgave o.s.v. (Det ble jo skrevet i affekt så noe annet var vel ikke å vente. :)