#003

Jeg låner et begrep her hentet fra forordet til `Det hellige og det profane´ av Mircea Eliade, 1957 (no: Fakkel, 2002) :

"Mennesket får kjennskap til det hellige fordi dette manifesterer seg, fordi det viser seg som noe helt forskjellig fra det profane. Denne manifestasjonen av det hellige vil vi her betegne med ordet hierofani (fra gresk hieros = hellig, fainomai = vise seg). Dette uttrykket er brukbart fordi det ikke uttrykker noe annet enn det som ligger i dets etymologiske sammensetning: at noe hellig viser seg for oss."

Hierofani er et aktuelt begrep for drøftingen av estetikk og det profetiske. En slik manifestasjon har åpenbart en estetisk side(2), men er den profetisk? Jeg forstår hellighetsbegrepet til Eliade som generaliserende og betegner først og fremst det sublime ved åpenbaringen. Om dette er tilfellet står det hellige derfor i et spenningsforhold til det profetiskes spesifikke og `sanne´ røst. På grunn av denne uvissheten vil jeg derfor sondre mellom begrepene og si at en hierofani kan ha en profetisk stemme.