Interart - et referanseverk

Gjengir her et utdrag fra forordet til "Kunstens rytmer i tid og rom"(Tapir,2005) , en samling bidrag fra interart-konferansen ved samme navn, holdt i Trondheim, oktober 2003. Samlingen inneholder bl.a. analyser av tverrestetiske overskridelser i nyere litteratur, arkitektur, musikk, film og billedkunst.

"Et sentralt referanseverk i tverrestetisk forskning, særlig i studier som beskjeftiger seg med forholdet mellom verbale og visuelle uttrykksformer, er Gotthold Ephraim Lessings 'Lakoon, oder Über die Grenzen der Malerei und Poesie'. I dette kunstkritiske verket fra 1766 drøfter den tyske forfatterkritikeren de mediespesifikke begrensninger og muligheter i henholdsvis visuelle og verbale kunstformer. Lessing understreker at litteratur og billedkunst etterlikner virkeligheten på to vidt forskjellige måter. Ved å sammenlikne den antikke skulpturen av trojaneren Lakoon med Vergils beskrivelse av hans skjebne i 'Aeneiden', fremholder Lessing at skulpturens fremste egenskap er å sidestille figurer i en romlig dimensjon, mens litteraturens fortrinn er å kunne presentere handlinger suksessivt etter hverandre i tiden. Mens billedkunst og skulptur er spatiale kunstformer, er poesi temporal i sin karakter. Disse fundamentale betingelsene er for Lessing også viktige kvalitetskriterier når man skal vurdere vellykketheten til nye verk innenfor de respektive kunstartene. Litteratur som forsøker å gjøre seg romlig, for eksempel ved fordypning i nitide detaljbeskrivelser, eller billedkunst som forsøker å framstille temporale forløp gjennom bruk av allegoriske, fortellende billedrekker, mislykkes ofte som kunstverk, ifølge Lessing. Det er avgjørende at så vel dikter som billedkunstner kjenner sitt eget mediums uttrykksmuligheter og begrensninger.
...
( Lessings (red.anml)) ... estetisk(e) posisjon (er en) som inviterer til innsigelser og diskusjon. Man trenger ikke ha stor kjennskap til moderne kunst og litteratur for å kunne konstatere at den klassiske estetikkens streben etter kunstnerisk renhet forlengst er overskredet. Modernismens historie er en historie om tverrestetiske overskridelser, og følgelig også en historie om hvordan man forsøker å utfordre de temporale og spatiale begrensninger innenfor de respektive kunstformer.
..."

Filosofi

Noen sier jeg er filosofisk anlagt. Da vil jeg henvise til språkfilosofen Ludvig Wittgenstein som forstod filosofiens hovedoppgave nummer én dithen at den skal bringe forståelse der hvor det hersker misforståelse. Enkelte vil muligens se på dette som TELEOLOGI på det svakeste men kanskje en kristen vil se en parallell i denne beskrivelsen og i den av den Hellige Ånd i evangeliet etter Johannes, kapittel 13 og 14. Hvorvidt det jeg skriver er god filosofi eller ikke vil bestemmes av ordenes profetiske(i bibelsk forstand) gyldighet. Men jeg vil heller være en dårlig filosof hvis det stimulerer folk til å gå ut av sitt gode skinn i forsøk på å oppklare misforståelsene. Uklart?! Hvilken undervisning er av mest teleologisk karakter? Wittgensteins eller den gjennomsnittelige norske formidling av evangeliet om Kristus Jesus? Hvilken rolle spiller teleologien uansett?

Gjest?

Om andre personer enn meg kan gi siden større tyngde vil det klart være å foretrekke. Lurer du på om du selv er aktuell eller du vet om noen, send en mail til estetikk@mac.com , så blir vi enige (eventuelt uenige) .

#001-2

1.
Det profetiske har til felles med det symbolske at det viser oss noe som er skjult. Det bør sondres mellom det profetiske og det symbolske tilsvarende nyansene vi finner i begrepene sannhet og mening. Som med symbolene er det en del av det profetiske som utfolder seg i rommet, og en del som ikke gjør det. Den delen som utfolder seg i rommet vil jeg benevne ved det estetiske.

2.
Jeg forutsetter at det estetiske utfolder seg i rommet(1), det firedimensjonale rommet. Det skjer en ordning av kaos, en kosmisering, eventuelt i form av beskrivelse av kaos. Dette kan kan sees på som skapelse. Siden skapelsen skjer i tid og rom kan vi snakke om dannelsen av en eller flere flater eller sfærer. Det finnes altså en topologisk tilnærming til de estetiske fenomener.