Det slår meg at det bare er to norske filmer jeg liker: 'Ni liv' fra 1957 og 'Mongoland', 2000. Jeg misliker ikke resten av utvalget men de bryr meg sånn cirka omtrent midt på ryggen! Etter å ha kommet til en slik erkjennelse trenger jeg litt hjelp. (It should go witout saying.) Hva i huleste har disse to filmene til felles, og hvorfor er det nettopp disse jeg fortaper meg i?!
Hvis kunnskap er en organisk erfaring, det vil si, et uendelig antall biologiske representasjoner betinget av og innenfor den organismen vi betegner som menneskekroppen, kan vi legge til (hvis det ikke er gjort allerede) følgende perspektiv på kunnskap: Én idé vil være en organisk erfaring og vi vil kunne betrakte idéhistorien som 'erfarings-historien', og kunnskapen vi tar inn gjennom utdannelse og sosial utvikling vil være et avledet produkt og en del av den samme historien. Vår kunnskap om historien består i ethvert gitt øyeblikk selv av en erfaring og denne vil rekonstrueres, endres og fornyes i takt med organismen.
a. Spørsmålet om hvordan vi forholder oss til kunnskap vil derfor være identisk med spørsmålet om hvordan vi forholder oss til erfaring.
b. Den beskrivelsen av erfaring som er definert innledningsvis, gjelder uansett om kunnskapen er av empirisk eller mer 'inn-åndet' og ukjent opprinnelse.
c. Erfaringen kan være 'ny' eller en rekonstruksjon utført av den samme organismen. Betingelsene innledningsvis vil fortsatt gjelde.
