ANGST!

Når jeg stirret lenge nok på bildet av Mayflies så jeg med ett dette:

" […] De bleke, spøkelsesaktige ansiktene kommer mot oss som et samlet følge av gjengangere, i et opptog som nærmest gir assosiasjoner til et begravelsesfølge."
Monk-musé

Når makta rår … !

En arbeidsgiver jeg hadde en gang sa til meg at musikkmiljøet i Norge "is so f***ing incestuous!" Han fikk unektelig satt saken i et dramatisk lys. Det er mer enn jeg kan si om den følgende saken. Dette er en sak som gir meg mye underfundig glede og vil lyse opp i mørketiden en stund fremover. Muligens er det en prinsippsak men iallefall gjør de faktiske forholdene og mangelen på reelle ofre, saken lett å spøke med. Sjekk disse linkene, se på disse jomfruelig uskyldsrene ansiktene (slike ansikter er ofte belastet med lett gjenkjennelige og stigmatiserende, onde konspirerende øyne som liksom-kommunistsympatisører ofte har), og gjør opp din egen mening:

Zoom-dommer stemte frem bandkompis
Erik Salvesen satt i Zoom-juryen som stemte Jeremy til topps under Zoom i Stavanger. Samtidig er Øivind Hatleskog i Jeremy med i bandet Mayflies der Salvesen er vokalist.

Zoom-sjefen tar ingen selvkritikk
Zoom-sjef i Stavanger, Tom Brekke, ser ingen problemer med at Zoom-dommer Erik Salvesen vurderte en kollega i Mayflies.

Musikkbransjen og inhabilitet
Stavanger er en liten by med et intimt og konsentrert musikkmiljø. Alle kjenner noen og noen kjenner alle. Når lokale konkurranser som Zoom skal avholdes, er det klart det blir vanskelig å finne totalt uavhengige dommere som ikke kjenner noen av deltagerne. Men et sted må grensen gå. Når en dommer er bandkollega med en av deltagerne, begynner inhabiliteten å bli vel påfallende.

(**Oxford Dic. on incestuous: […]2:(derog) of a group of people that have close relationships with one another and do not include people outside their group: "-the incestuous atmosphere of media discourse" ; "-Theatre people are a rather incestuous group, I find.")

Bokanbefaling

Imellom alle de kvasiintellektuelle hofteskuddene mine vil jeg gjerne få anbefale denne boken. 'Drikk dypt av Ånden' - Peter Halldorf, 2003 (også som lydbok), og gjengir her et helt avsnitt fra første kapittel. Dette er ekspansjonslitteratur hvis det er noe som kan kalles det.

"
-Ved synet av Gud, gripes sjelen av svimmelhet. Tanken vakler og øyet blendes. Likevel anstrenger vi oss til det ytterste for å sette feller for den Allmektige. Alle forsøk på å fange Gud i fornuftens nett, i begrepene og bildene, er imidlertid til ingen nytte. Mysteriet sprekker som en såpeboble, når vi skal til å gripe om den Uendelige. Språket går i baklås. Vi havner i en blindgate, overgitt til en tenkt Gud, en abstrakt tro og en følelse av uvirkelighet overfor den åndelige verden. Mens den levende Gud hele tiden sørger over at vi ikke besvarer hans kjærlighet med hengivenhet.

Å være kristen er nå en gang ikke å være svimmel, selv om det er en tilstand som passer utrolig bra sammen med den guddommelige virkeligheten. Men Jesus lærer oss ikke å si Gud i vår bønn. Han inviterer sine disipler til en intimitet i bønnen som overgår alt de tidligere har vært i nærheten av. "Når dere ber, skal dere si: Far!"[Luk 11:2] Det Faderen er for meg, er han også for dere, antyder Jesus: "Min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud."[Joh 20:17] Er det så underlig om vi ikke umiddelbart klarer å ta det til oss? Og hvordan skal vi vite hvem Faderen er?

Faderen avslører seg gjennom Sønnen, som sender oss Ånden, som lyser på Sønnen, som åpenbarer Faderen, som Ånden går ut fra …

Gud er ikke alene i universet, ikke en gang før alt ble skapt. Før englene, før kjerubene og serafene, før menneskene fantes - var kjærligheten. I begynnelsen er fellesskapet mellom Fader, Sønn og Ånd en hellig trinitarisk dans. Ufattelig, uutgrunnelig, umulig å utforske, umålelig, uutsigelig … Vi kunne fortsette å stable attributter som understreker Guds majestet og vår manglende evne til å fatte Gud. Og det er helt nødvendig å slå vakt om Guds mysterium mot alle tendenser til å tingliggjøre og banalisere Gud. Men at Gud er ufattelig, er ikke det samme som at han er upersonlig. Og at alle våre ord er utilstrekkelige når vi skal tale om Gud, innebærer ikke at det er det samme hva vi sier om ham. Vi må tale, til tross for at språkets utilstrekkelighet, ikke for at vi et øyeblikk tror at vi kan klare å forklare Gud, men fordi Ånden har lagt beslag på vårt hjerte. Når ordene har sin opprinnelse i "et usynlig liv med Kristus i Gud"[Kol 3:3], formes de til et vitnesbyrd, det eneste troverdige språket for mennesker å tale om Gud.

[…]"

-Peter Halldorf, 2003

Halldorf holdt også en tale over temaet Bønn i IMI-kirken 22.januar 2006. Denne finnes i mp3-format og er til nedlasting fra IMIs nettsider eller herfra.