Bokanbefaling
Imellom alle de kvasiintellektuelle hofteskuddene mine vil jeg gjerne få anbefale denne boken. 'Drikk dypt av Ånden' - Peter Halldorf, 2003 (også som lydbok), og gjengir her et helt avsnitt fra første kapittel. Dette er ekspansjonslitteratur hvis det er noe som kan kalles det.
"
-Ved synet av Gud, gripes sjelen av svimmelhet. Tanken vakler og øyet blendes. Likevel anstrenger vi oss til det ytterste for å sette feller for den Allmektige. Alle forsøk på å fange Gud i fornuftens nett, i begrepene og bildene, er imidlertid til ingen nytte. Mysteriet sprekker som en såpeboble, når vi skal til å gripe om den Uendelige. Språket går i baklås. Vi havner i en blindgate, overgitt til en tenkt Gud, en abstrakt tro og en følelse av uvirkelighet overfor den åndelige verden. Mens den levende Gud hele tiden sørger over at vi ikke besvarer hans kjærlighet med hengivenhet.
Å være kristen er nå en gang ikke å være svimmel, selv om det er en tilstand som passer utrolig bra sammen med den guddommelige virkeligheten. Men Jesus lærer oss ikke å si Gud i vår bønn. Han inviterer sine disipler til en intimitet i bønnen som overgår alt de tidligere har vært i nærheten av. "Når dere ber, skal dere si: Far!"[Luk 11:2] Det Faderen er for meg, er han også for dere, antyder Jesus: "Min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud."[Joh 20:17] Er det så underlig om vi ikke umiddelbart klarer å ta det til oss? Og hvordan skal vi vite hvem Faderen er?
Faderen avslører seg gjennom Sønnen, som sender oss Ånden, som lyser på Sønnen, som åpenbarer Faderen, som Ånden går ut fra …
Gud er ikke alene i universet, ikke en gang før alt ble skapt. Før englene, før kjerubene og serafene, før menneskene fantes - var kjærligheten. I begynnelsen er fellesskapet mellom Fader, Sønn og Ånd en hellig trinitarisk dans. Ufattelig, uutgrunnelig, umulig å utforske, umålelig, uutsigelig … Vi kunne fortsette å stable attributter som understreker Guds majestet og vår manglende evne til å fatte Gud. Og det er helt nødvendig å slå vakt om Guds mysterium mot alle tendenser til å tingliggjøre og banalisere Gud. Men at Gud er ufattelig, er ikke det samme som at han er upersonlig. Og at alle våre ord er utilstrekkelige når vi skal tale om Gud, innebærer ikke at det er det samme hva vi sier om ham. Vi må tale, til tross for at språkets utilstrekkelighet, ikke for at vi et øyeblikk tror at vi kan klare å forklare Gud, men fordi Ånden har lagt beslag på vårt hjerte. Når ordene har sin opprinnelse i "et usynlig liv med Kristus i Gud"[Kol 3:3], formes de til et vitnesbyrd, det eneste troverdige språket for mennesker å tale om Gud.
[…]"
-Peter Halldorf, 2003
Halldorf holdt også en tale over temaet Bønn i IMI-kirken 22.januar 2006. Denne finnes i mp3-format og er til nedlasting fra IMIs nettsider eller herfra.
6 kommentarer:
ja, den boken er utrolig bra! :) har ikke lest hele enda men..
tror jeg kommer til å stille deg noen spørsmål etter hvert lars. må si du virker utrolig flink til å skjønne hva mennesker tenker på, og gi god respons. så vær forberedt på å bli litt utnyttet framover ;) Gud velsigne deg! :)
forresten så hang jeg meg også veldig opp i akkurat det avsnittet du har gjengitt... der står det mye bra på få linjer... :)
du, vet du nå tror jeg gradvis mer og mer begynner å se verdien av å lære meg "andre språk"... for jeg har jo en drøm om å nå ut til "verden". men det er et sentralt spørsmål: hvor mye fokus skal man ha på å lære seg morsmålet bedre og bedre i forhold til den tiden man bruker på å lære seg "andre språk"? det synes jeg er et dilemma.. jeg vil jo preges av det jeg fyller seg med..
Godt spørsmål!
For å dele litt av min egen ufullkomne oppfattelse:
Ja, vi preges av det vi eksponerer oss for, og det er det fine. For det er nemlig vanskelig for meg å skjønne hvordan andre(i dette tilfelle, du) tar til seg inntrykk slik at jeg kan gi råd, det er utfordrende nok å skjønne seg selv, men kanskje vi ikke trenger å forstå akkurat hvordan dette foregår for å øve oss opp i begge språk. (Vi snakker altså om hvordan vi kan forholde oss til kommunikasjons- og medieformer som opptrer forskjellig i troens verden og i den sanselige/metafysiske verden, uansett hvilke forutsetninger en slik tenkt dobbelthet bygger på(måtte bare få satt begrepene inn i en annen sammenheng).)
Vi låner litt fra Halldorf igjen siden du allerede kjenner til boken, kapittel 2, side 23:
"Den Hellige Ånd er treenighetens spydspiss, alltid på plass før Faderen og Sønnen når fram. Han når ut til alle folk og kulturer, setter sine spor i alle tider, sine tegn på hver plass. Vi fornemmer ham, ser sporene etter hans besøk, berøres av kraften i hans nærvær før vi vet hva det er snakk om. Ånden utleverer aldri sitt eget bilde."
Språk og bilde har mye felles. Så hvis Ånden aldri utleverer sitt eget bilde tør jeg også si at Ånden lærer ikke vekk sitt eget språk. Ihvertfall kan vi trekke en slik sammenlikning i dette tilfellet. 'Morsmålet' som vi har snakket om, er så og si ensbetydende med formidlingen av Åndens bilde. Når vi så blir "født av Ånden" som det står nedenfor her, blir vi selv en del av Åndens bilde. Samtidig blir vi og en del av "Kristi kropp"[1 Kor 12,27], "Vintreet"[Joh 15,4-5]. Legg merke til at vi blir dette med hele oss, ikke bare hodet.
Joh 3,5-8:
5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. 7 Undre deg ikke over at jeg sa til deg: 'Dere må bli født på ny.' 8 Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden.»
Så for å svare på spørsmålet:
Uansett hvor du går, hva du leser, ser, eller sanser på andre måter, vil du, fordi du bærer den Hellige Ånd med deg, ha forutsetninger for å fornemme spor, tegn av DHÅ "på hver plass"(Halldorf). Og når jeg sier 'du ha …' betyr ikke det nødvendigvis alltid at bevisstheten (selv om det kan være trosstyrkende å oppleve) din fornemmer dette. Kommunikasjonsteoretisk blir Ånden budskap, avsender og mottaker på engang. Poenget mitt er at du kan øve opp ferdigheter i begge språk samtidig. Fokuser på å være tilstede i 'verden' og forvent et møte med den Hellige Ånd! Guds rike er ikke her men den som har Ånden lever allerede i det! Ånden i oss vil gjenkjenne seg selv i møte med omgivelsene og vår organisme har dermed forutsetningene for å konversere på 'morsmålet' uten at vi vet akkurat hvordan. Dette er rart formulert men Joh 10,1-21 tar for seg en side av dette.
Fellesskapet, brødsbrytelsen, bønnen, og Guds ord er nok til å ta vare på troen. Sanselige ting alt sammen.
… nok til å ta vare på troen i sammenhengen beskrevet ovenfor.
skjønte ikke alt... men mye var veldig nyttig. Spesielt det med at man øver opp begge språkene samtidig... kanskje det til og med nettopp er da man lærer morsmålet best?? likte setningen "å fokusere på å være tilstede i verden og å forvente et møte med DHÅ" det var utrolig bra sagt :)
men da er det vel viktig at man er bevisst på hva man fyller seg med, hvorfor og hva det gjør med en så man kan passe seg for påvirkning i negativ retning.
ellers må jeg si det er en utrolig utfordring å holde fast på "sannheten" (du vil sikkert spørre: hva er sannhet, men...) og å skulle leve målrettet i denne verdenen... det krever virkelig at man bruker mye tid i bønn og på å lese Guds Ord... eller hva mener du?
tror jeg får tenke litt mer og så skal jeg nok spørre deg til råds igjen :) tusen takk for at du tar deg tid til å svare så grundig!
Legg inn en kommentar